Hei godtfolk!

I forrige veke skreiv eg på instagram at eg hadde fått med meg Mette bak @spisoppmaten til å bidra på ei spørsmålsrunde. Mette har skrevet ei heil bok om matredding og matsvinn, og er virkelig god på dette, så eg blei veldig glad når ho hadde lyst til å bidra med å svare på diverse spørsmål knytta til dette 🙂 Eit fint bidrag i månedens utfordring #matreddingmedlinda!

Og eit av dei spørsmåla som virkelig gjekk igjen, var kva som er forskjellen på «Best før» og «Siste forbruksdag». Dette har eg ofte svart på direkte i kommentarfelt og innboks når eg sjølv har fått spørsmålet, men det er tydlig at mange lurer. Derfor velger eg idag å svare på akkurat dette spørsmålet i eit eget innlegg (pluss litt ekstra rundt det) – også kjem resten av spørrerunden i eit nytt innlegg seinare i veka 🙂

Så kva er egentlig den store forskjellen mellom «Best før» og «Siste forbruksdag»? Her er svaret frå Mette:
«Mat som er merket med «Best før» kan spises – og selges – etter dato. Her oppfordres du til å bruke sansene; se, lukt og smak! Alt av meierivarer, tørrvarer og hermetikk holder lenge etter dato. Bare pass på at meierivarene oppbevares i kjøleskap på temperatur mellom 2-4 grader.

Mat som er merket «Siste forbruksdag» kan være kjøtt, fisk, pølser, kylling og diverse pålegg. Det er mat som kan bli helseskadelig for oss etter dato. Har du feks kylling i kjøleskapet som nærmer seg dato, så frys den ned! Denne maten skal du rett og slett være forsiktig med å spise når den har passert dato».

Eg spurte også Mette om kor stor «sikkerhetsmarginen» er på matvarer merka med «Siste forbruksdag». Dette var det fleire som lurte på, fordi dei ofte åt mat etter datoen var passert uten problemer. Svaret frå Mette var dette:
Det er vanskelig å si. Men det er stor forskjell på kyllingfilet og feks ulike typer pølser. Alt av spekemat holder seg lenge etter dato. Det gjør også at en gode del av denne typen varer er merket om til «Best før». Bruk fornuft, er mitt råd. Om jeg har feks en kjøttdeig i kjøleskapet som akkurat har passert dato, så steiker jeg den ekstra godt og spiser.

PS! Som Mette skriver: det er en del av kjøttprodukter som er merka med «Best før» og ikkje «Siste forbruksdag». Ikkje berre av spekemat, seinast idag kjøpte eg lammestrimler merka med «Best før» 🙂

Men så er det en ting som har skapt forvirring hos både meg og dåkke: og det er at salatblandinger, opprevne grønnsaker og spinat er merka med «Siste forbruksdag». Her er svaret frå Mette på det:
«Vi har spurt BAMA om hvorfor de merker slik. Deres svar er at oppkuttede grønnsaker har noen utfordringer knyttet til at de er såkalt «lett bedervelige». Derfor ser de dessverre nødt til å holde på denne merkingen inntil se finner en bedre løsning. Men de svare også at så lenge produktet ser ok ut og ikke har skjemmende lukt, så er det ok å spise også etter dato. Jeg skjønner godt at dette skaper forvirring. Håper produsentene vil endre datomerkingen på feks salatblandiber til «Best før, men ikke dårlig etter».»

Og la meg dele mine personlige erfaringer:

→ Absolutt alle matprodukter merka med «Best før» ete eg dager, veker og måneder etter utløpsdato. Det kan vere alt fra tørrvarer og hermetikk, til yoghurt, melk og andre meieriprodukter, det kan vere diverse pålegg osv. Datoen bryr eg meg overhode ikkje om, for mine erfaringer er rett og slett at ALT holder seg lenge etter dette datoen – som oftast. Eg handler datovarer i hytt og pine, og minst halvparten av matvarene i kjøleskapet mitt har alltid røde lapper på seg.

Poenget er at eg daglig ete utgåtte matvarer, og eg kan telle på EN hand kor mange ganger noko har vore dårlig etter «Best før»-datoen dei siste åra. Eg har faktisk opplevd oftare at f.eks yoghurt har vore dårlig før datostemplinga enn etter.

→ Produkter merka med «Siste forbruksdag» pleier eg å fryse ned før utløpsdato/samme dagen.
I frysaren så gjelder ikkje denne datoen lengre, og når eg tar produktet ut av frysaren, så bruker eg det samme dagen. Dette gjelder i hovedsak kjøtt, fisk og kylling.

Men, det har ofte hendt at eg har brukt desse produkta 1-3 dager etter «Siste forbruksdag» også – bevisst eller ubevisst. Men eg prøver alltid å bruke det før datoen går ut med mindre eg fryser det ned 🙂

→ Unntaket er diverse pålegg som for eksempel leverpostei, skinkepålegg og lignande. Det pleier eg ikkje å fryse, og det ete eg støtt og stadig etter «Siste forbruksdag». Men, eg bruker naturligvis sunn fornuft, og tar gjerne en ekstra sjå-lukte-smake-sjekk. Dette har eg og gjort i årevis, og aldri blitt dårlig av. Det er eit personlig valg, og eg har enn så lenge ikkje hatt noko konsekvenser av det.

Til slutt vil eg berre sei at respekten min for mat går begge veier. Det kan høyres ut som eg ete alt mulig, men eg ete aldri – og har aldri ete – mat som eg merker er dårlig, eller som eg er usikker på. Vit det 🙂 Dei fire gangane eg har blitt matforgifta i livet har alle gangane vore på restaurant i syden. Det er absolutt ingen hyggelig opplevelse, og ikkje noko eg har lyst til å bli igjen.

Ellers så håper eg at dette innlegget er nyttig for dåkke. Har du personlige erfaringer, del dei gjerne♥